Er stillas trygt i sterk vind? Vindgrenser og sjekker før og etter storm
Stillas er ikke automatisk trygt i sterk vind, men det er heller ikke automatisk farlig. Et ordentlig forankret rør- og koblingsstillas uten presenning er bygget for å stå gjennom vanlige britiske stormer. Det som endrer bildet, er hva som er lagt til (presenning, nett, løse planker, stablet materiell), og om forankringene og bakken under fortsatt gjør jobben sin. Å jobbe på det er et annet spørsmål: folk skal ned fra arbeidsplanene lenge før selve konstruksjonen er i fare.
Vi selger koblingene, forankringene, nettene og dekkene som går på disse stillasene, og de samme spørsmålene havner i innboksen vår hver gang en navngitt storm er varslet. Her er det rette svaret, vindhastighetene folk faktisk jobber etter, og sjekkene vi ville tatt før og etter at været snur.
Hva er maksimal vindhastighet for å jobbe på stillas?
I Storbritannia finnes det ingen enkelt lovfestet vindgrense for stillas. Loven legger ansvaret på den som styrer arbeidet for å vurdere om det er trygt, og på stillasprosjektøren for å si hva konstruksjonen tåler. I praksis samler byggeplassregler og leverandørveiledning seg rundt noen få punkter på Beaufort-skalaen, og tabellen under gir det omtrentlige bildet de fleste små byggeplasser jobber etter.
| Beaufort-styrke | Middelvind | Hva det betyr på et stillas |
|---|---|---|
| Styrke 4 (laber bris) | 13-18 mph (21-29 km/h) | Løse presenninger og lette materialer begynner å bevege seg. Rullestillas: sjekk bruksanvisningen, mange sier at du skal stoppe og sikre her eller like etter. |
| Styrke 5 (frisk bris) | 19-24 mph (31-38 km/h) | Et vanlig stoppunkt for håndtering av planker, presenninger og alt med en stor flat flate. Vindkastene kan være langt sterkere enn middelvinden. |
| Styrke 6 (liten kuling) | 25-31 mph (39-50 km/h) | De fleste byggeplassregler stopper alt arbeid i høyden her. Rydd arbeidsplanene og surr fast det som ikke kan tas ned. |
| Styrke 7 til 8 (stiv til sterk kuling) | 32-46 mph (51-74 km/h) | Ingen på stillaset. Presenningen skal allerede være håndtert i henhold til prosjekteringen. Inspiser før noen går opp igjen. |
To ting betyr mer enn noe enkelttall. For det første vindkast: en varslet middelvind på 20 mph (32 km/h) kan gi kast på 35 mph (56 km/h) eller mer, og det er kastet som løfter en planke eller river opp en presenning. For det andre høyde og eksponering. Vinden på øverste plan av et stillas i tre etasjer i en åpen li er mye sterkere enn på bakkenivå i en skjermet gate. Hvis stillaset kom med en prosjektering eller et overleveringssertifikat som oppgir vindgrenser, gjelder de tallene foran alt i en tabell som denne.
Er stillas trygt i sterk vind? Hva som faktisk svikter
Når et stillas går over ende i en storm, er det sjelden fordi en kobling ryker. Det er nesten alltid en av disse fire tingene.
Presenningen gjorde stillaset til et seil. Åpne rør slipper vinden gjennom. Kle det inn i presenning, og hele fasaden fanger vind og mangedobler lasten forankringene må tåle. Et innkledd stillas må prosjekteres som innkledd, med flere forankringer tettere sammen, eller så trengs det en plan for å ta presenningen ned før en storm.
Forankringer manglet, satt løst eller var fjernet. Forankringene er det som hindrer stillaset i å vippe ut fra bygningen, og håndverkere har en vane med å ta ut en fordi den står i veien for et vindu. Én manglende forankring en rolig dag merkes ikke. I kuling er den det svake leddet.
Bakken flyttet seg. Uker med høstregn gjør jorda bløt, og bunnplater som står på vannmettet grunn eller på en råtten underlagsplank kan synke ujevnt. Legg til vindlast, og stillaset vrir seg.
Løse ting på arbeidsplanene. Planker som ikke er festet, rørstumper, bøtter og sekker med materiell blir prosjektiler. Det er den vanligste måten en vindfull dag skader noen på gata nedenfor.
Stillassikkerhet i vindfullt vær: sjekker før en storm
Hvis det er farevarsel for ditt område, gå gjennom dette dagen før, ikke samme morgen.
- Les varselet for vindkast, ikke bare middelvinden. Planlegg stopptidspunktet rundt det sterkeste varslede kastet.
- Gå over hver forankring. Tell dem mot prosjekteringen eller overleveringsskjemaet. En forankring som er fjernet eller sitter løst, settes på plass igjen av stillasmontøren, ikke av den som tilfeldigvis er på plassen.
- Ta hånd om presenningen. Er stillaset prosjektert for den, sjekk hvert feste. Er det ikke det, skal den ned eller rulles opp. Presenning som er montert for å rive seg løs ved en bestemt last, er bedre enn presenning som holder og drar stillaset med seg.
- Rydd arbeidsplanene. Få materiell, verktøy og ekstra rør ned på bakken. Det som må bli igjen, stables lavt og surres fast.
- Sjekk planker og fotlister. Hver planke festet eller surret, ingen ender som henger ut over en tverrligger.
- Se på foten. Bunnplatene skal stå rett på solide underlagsplanker, uten vann som samler seg rundt og uten jord som er vasket ut under et hjørne.
- Sikre adkomsten. Stiger surret fast, og en stigesperre montert så ingen kan klatre opp under stormen.
Hvordan forankringer festes og hvor tett de settes, er et tema for seg. Guiden vår om å forankre et stillas til en bygning med ankere og øyebolter tar for seg avstander og de vanligste festetypene.
Hva du skal sjekke etter en storm før noen går opp igjen
Etter Work at Height Regulations 2005 (den britiske forskriften om arbeid i høyden) skal et stillas inspiseres av en kompetent person minst hver sjuende dag, og på nytt etter alt som kan ha påvirket stabiliteten. En storm teller. Til den inspeksjonen er gjort og dokumentert, går ingen på stillaset.
Inspeksjonen ser etter:
- Forankringer som har dratt seg ut, sklidd eller bøyd seg, og ankere som har løsnet i murverket.
- Spirer som står ute av lodd, langdragere eller stag som har flyttet seg.
- Koblinger som har vridd seg eller løsnet på røret.
- Bunnplater som har satt seg, vippet eller sunket ned i bløt grunn.
- Planker som er løftet, forskjøvet eller sprukket; fotlister og rekkverk som mangler.
- Presenning eller nett som er revet og blafrer, og fester som er dratt løs fra røret.
Skriv ned dato, klokkeslett, hva som ble funnet og hvem som gjorde det, og oppbevar det på plassen. Har mye flyttet seg, kan stillaset måtte bygges delvis opp igjen i stedet for å lappes.
Rullestillas og frittstående stillas i vind
Frittstående tårn er langt mer utsatt for vind enn et forankret stillas, fordi ingenting holder dem fast til bygningen. Tårnets egen bruksanvisning setter vindgrensen for arbeid og punktet der tårnet må forankres, flyttes inn eller demonteres. Følg tallene i bruksanvisningen foran enhver tommelfingerregel. Forholdet mellom basebredde og høyde betyr også mye her; begrunnelsen står i artikkelen vår om 3-til-1-regelen for stillasstabilitet. Har du et lite rør- og koblingsstillas hjemme, er våre fire sikkerhetssjekker for rør- og koblingsstillas til eget bruk verdt å lese før vinteren.
Stillasdeler som hjelper det å stå gjennom uværet
Ingenting av dette erstatter en kompetent stillasmontør eller en ordentlig prosjektering, men riktige deler i god stand gjør det lettere å bestå sjekkene over. Dette er de vi ville pekt på fra vårt eget sortiment.
Stillas veggforankringsrør med krok

Ankerrøret med krok er festet som binder stillaset tilbake til veggen. Krokenden griper i et anker eller et øye i murverket, og selve røret spennes til stillaset med en kobling, så stillaset ikke kan vippe ut fra bygningen under vindlast. Det er dette som gjør en frittstående ramme til en forankret konstruksjon.
Ankerrøret vårt for stillas er varmforsinket for et liv utendørs og finnes i lengdene 300, 400, 500, 600, 800 og 1000 mm, fra 6,66 €. Bruk de kortere lengdene der stillaset står tett inntil veggen, og de lengre for å nå forbi vinduskarmer eller puss. Det selges også i flerpakning for hele fasader.
Stillasnett mot rusk

Stillasnett fanger støv, avkapp og småverktøy før det når fortauet. Fordi det er åpent maskenett, slipper det mer vind gjennom enn tett presenning, og derfor bruker mange små jobber nett i stedet for presenning når målet er å holde igjen, ikke å holde været ute. Det gir likevel vindlast, så det må festes godt til røret med korte mellomrom og sjekkes etter hver storm.
Stillasnettet finnes i bredder på 2,57 m og 3,07 m, i ruller på 10 m og 20 m, i blått, grønt eller hvitt, fra 17,75 €. For en bredere oversikt over alternativene, se kjøpeguiden vår for beskyttelsesnett til stillas.
Stillaspresenning

En hvit vevd presenning holder regnet unna arbeidet, materialene og arbeidsplanet. På en stillasfasade oppfører den seg som innkledning, så samme regel gjelder: bare på et stillas som er prosjektert for det, og tatt ned eller rullet opp når en storm er på vei. Utenfor stillaset er den den raskeste måten å dekke stablede planker, sementsekker og verktøy på bakken, så vinden ikke får tak i noe.
Stillaspresenningen vår finnes som duker fra 3 x 4 m opp til 8 x 10 m, og som lange ruller fra 0,80 m til 3,20 m brede, fra 10,71 €. Surr den fast gjennom maljene med mange fester; en presenning som bare holdes i hjørnene, er den som havner i naboens hage.
Stillasfotplate og justerbar stillasspindel

En fotplate fordeler lasten fra hver spire ut på underlagsplanken, så den ikke trykkes ned i bløt grunn, og det er akkurat det våt høstjord prøver å få til. Den galvaniserte stillasfotplaten vår måler 135 x 110 x 120 mm med 26 mm eller 38 mm tapp, fra 8,23 €.
På ujevn eller skrånende grunn lar en justerbar stillasspindel deg sette hver spire i vater uten å klosse opp. Den finnes i lengdene 300, 500, 650, 800 og 1000 mm i 38 mm, varmforsinket eller elforsinket, fra 9,29 €. Har grunnen satt seg etter en storm, kan en kompetent person justere vateret på spindelen i stedet for å bygge om. Guiden vår om å montere stillasspindler uten feil viser hvordan.
Vanlige spørsmål om stillas i sterk vind
Hvilken vindhastighet er for høy for stillas?
Det finnes ikke noe fast lovfestet tall i Storbritannia. Mange byggeplasser stopper arbeidet rundt Beaufort styrke 5 til 6 (omtrent 19 til 31 mph, altså 31-50 km/h, i middelvind), og tidligere ved håndtering av presenninger eller planker. Stillasets egen prosjektering eller tårnets bruksanvisning setter den reelle grensen, og vindkast betyr mer enn gjennomsnittet.
Kan stillas blåse over ende?
Ja, selv om det er uvanlig for et ordentlig forankret stillas uten presenning. Sammenbrudd i stormer handler som regel om presenning stillaset ikke var prosjektert for, manglende forankringer eller føtter som har satt seg i bløt grunn. Frittstående tårn er mer sårbare enn forankrede stillaser.
Bør du ta nett eller presenning av stillaset i sterk vind?
Hvis stillaset ikke var prosjektert for det, ja, eller rull det i det minste opp. Var det prosjektert som innkledd stillas, sjekk hvert feste før stormen og inspiser etterpå. Nett slipper mer vind gjennom enn tett presenning, men gir likevel ekstra last.
Må stillas inspiseres etter en storm?
Ja. Etter Work at Height Regulations 2005 (den britiske forskriften om arbeid i høyden) skal et stillas inspiseres av en kompetent person etter enhver hendelse som sannsynligvis påvirker stabiliteten, i tillegg til minst hver sjuende dag. Ingen skal bruke det før den inspeksjonen er gjort og dokumentert.
Kan du jobbe på et stillastårn i vind?
Bare innenfor grensen som står i tårnets bruksanvisning. Tårn er frittstående, så de er mer utsatt enn forankrede stillaser. Over den grensen stopper du, sikrer tårnet og forankrer det, flytter det eller demonterer det, slik bruksanvisningen sier.
Gjør stillaset klart for vinteren
Et stillas som er godt forankret, står på solide føtter og holdes fritt for løst materiell, klarer seg gjennom en vanlig vinterstorm. Presenning og manglende forankringer er det som gjør en vindfull natt til et forsikringskrav. Ta sjekkene før uværet kommer, få en kompetent person til å inspisere etter at det har passert, og bytt slitte deler mens været fortsatt tillater det. Sortimentet vårt av stillasbeslag og koblinger har resten av det du trenger til reparasjoner.
























































































